Familiehjem er et alternativ til bofellesskap og institusjoner for enslige mindreårige flyktninger. I et familiehjem bor en fostermor og/eller en fosterfar sammen med en mindre gruppe ungdommer. Familiehjem er spesielt godt egnet for de yngste barna, men også for ungdom som trenger tett oppfølging. Det er et svært godt tilbud til søsken som har flyktet sammen, uten foreldre. 

Familiehjemmene er barnas hjem. Det betyr at barna blir boende i hjemmet også i avlastningsperiodene – eller dersom fosterforeldrene skulle slutte som fosterforeldre. Barna beholder dermed hjem, venner, skole og nettverk, noe som sikrer dem stabilitet i oppveksten

Om familiehjemmodellen:

Familiehjemmodellen har mange likheter med forsterkede fosterhjem, men også trekk som skiller den fra andre omsorgsmodeller:

• Familiehjem blir etablert i egnet bolig som kommunen stiller til rådighet, og tre til fem barn og fosterforeldre lever sammen som i en familie.
  
• Familiehjemmodellen er avhengig av tett oppfølging fra faglig sterkt støtteapparat. Fosterforeldrene har tilgang på faglig støtte, praktisk hjelp og avlastning. Det legges stor vekt på kvalitet og stabilitet i omsorgen. I tillegg til fosterforeldrene er det tilknyttet familieveileder, miljøarbeider og avlaster til hvert familiehjem.
  
• Familiehjem gir mulighet for nye typer fosterforeldre. Fosterforeldrene kan være enslige eller par, og erfaring og bakgrunn vil variere. Siden kommunen stiller bolig til rådighet, er det mulig å rekruttere også omsorgspersoner som selv ikke har egnet bolig. Fosterforeldrene går gjennom intervjuer, får opplæring og tett veiledning og oppfølging underveis. Fosterforeldrene får lønn som i statlige fosterhjem. 
  
• Modellen har den vist seg å være mer kostnadseffektiv enn flere av dagens vanligste bosettingsformer.

Positive rapporter fra NTNU

NTNU Samfunnsforskning evaluerte etableringen av familiehjem som bo- og omsorgsløsning i 2018, og utarbeidet en oppfølgningsrapport i 2020. Forskere Berit Berg og Gry Mette D. Haugen slår fast at familiehjemsmodellen er levedyktig og bør være en del av tiltaksviften i alle kommuner som bosetter barn alene på flukt. Rapportene viser tydelig at en familie som kan gi stabilitet, forutsigbarhet og støtte, er en god omsorgsløsning for barn som har flyktet alene til Norge. 

Mer informasjon og materiell

• Dette dokumentet gir en detaljert beskrivelse av modellen og er utarbeidet for å veilede de som er ansvarlig for å etablere modellen i kommunen. Dokumentet er basert på de viktigste læringspunktene fra de eksterne evalueringene av tiltaket, samt innspill fra de tre kommunene som har hatt tiltaket lengst (Skien, Nesodden og Asker).
• Last ned brosjyren med mer informasjon om familiehjemmodellen. 
• Psykologene Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen har laget en veileder for fosterforeldre som skal ivareta enslige mindreårige flyktninger. Denne kan også brukes av andre som jobber tett med enslige mindreårige flyktninger. Last ned pdf.
• Møt Nelson Salas fra Asker kommune og familiefar Hiva Mirzai i dette webinaret fra 2022. Hele webinaret kan sees i opptak her: Barn på flukt – SOS-barnebyer. Du møter Nelson og Hiva 20:55 inn i sendingen.

Filmer

• Marcia (18 år) fikk flytte i familiehjem med søsknene sin, og en ny start i et nytt land fikk trygge rammer. Se film her.
• Møt fosterfar Hiva, og guttene hans, ett år etter at de flyttet sammen i sitt nye hjem i Asker. Se film her.

Vil du vite mer, ta kontakt med:

Mer informasjon:

• Vi er som en familie Hamid kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. 14-åringen fikk en helt ny familie i Asker og drømmer om å bli fotballproff.
• Familiehjem i Asker Asker kommune er blant dem i Norge med lengst erfaring i å bosette enslige mindreårige flyktninger, og SOS-barnebyers samarbeidspartner i prosjektet Våre nye barn.
• En god løsning for barn alene på flukt Prosjektet "Våre nye barn" bør være en del av tiltaksviften for alle kommuner som bosetter enslig mindreårige. Det slår samfunnsforsker ved NTNU Berit Berg fast.

Se alle temaer